Fra Sagfjorden i Nordland, til Béarn i Sørvest-Frankrike: Forsan

For et par bloggposter tilbake kunne man se hvordan Valljord i Sørfold er knyttet til Katalonia. I dag ser man fra nabolaget hvordan nok et nordlandsk sted er knyttet til Sør-Frankrike og det gamle Bearnlandet der kong Henrik III av Navarra holdt til, før foreningen men det franske kongeriket.

Det er flere steder som heter Forsan mellom Tosbotn i sør og Grytøya i nord. Og det er ingen overdrivelse i å påstå at Forsan er et typisk nordlandsk stedsnavn. Allikevel, er det kun ett som peker seg ut gjennom sitt gårdsnavn og bosetting. Nemlig Forsan i Østre-Steigen, som hørte til Hamarøy kommune for seksti år siden. Liggende vestenfor Innhavet langs sørkysten av Sagfjorden og på foten av den mektige Litlforra, var det lite som skulle tilsi at navnet havnet i Sør-Frankrike.

Og det sterke lyset i venstre nedredelen av bildet kommer fra Forsan mens Straumfjorden har en mer beskjeden belysning i midten, mellom fjellene.

Men slikt er det altså blitt. Ettersom navnet finnes ellers i Abu-Dhabi og i Texas, skjønte eg at det neppe var beduiner eller cow-boys som hadde flyttet til Béarn. Men nordmenn som søkte varmere strøk for seg selv og buskapet. 

De Forsan som også skrives: de Forsans, de Forsanz og de Forçant, er en fransk adelig slekt som lenge også eide en eiendom i kommunen Gaas. litt lenger vest mot Dax. Selv midt i foie-gras landet, måtte eg melde på tidl. Twitter, at kommunenavnet er av norsk opphav og direkte knyttet til produktet så berømt i hele Frankrike, særlig i Juletiden (over 85% av franske husstander brukte foie-gras til Julen 2024).

Forsans ligger tett attmed det som tidligere var Frankrikes største landbasert gassfelt i Lacq.

Og et Forsans, sørvest i kommunen St-Martin de Seignanx, som ikke fremkommer av databasesøk. Men står fortsatt på stabskartene fra midten på 1800-tallet. Noen få oljebrønner i et radius på 6 km.

Altså Forsan er et sjeldent stedsnavn forbundet på fire steder med olje- og gassproduksjon. 

Lesevansker og stedsnavnregistrering (toponymi og funksjonell dysleksi) på geoportal.fr

I den sørfranske kommunen Appelle i avsnittet nr. 81, har det offisielle nettstedet registrert stedet Gardeval sør i kommunen, på det topografiske kartet © IGN 2023 . Det har også Apple Maps gjort.Men...geoportalen.fr har også topografiske karter fra 1950. Og der finner man noe annet for stedet. Nemlig Carvedal (Karvedal på norsk).Carvedal er mest sannsynlig da det finnes flere toponymer av norsk opphav i den samme kommune.

Men det visste neppe dem som ble satt til å fornye kartene og enda mindre dem som anførte såkalte oksitanske navn. Så misvisende og ødeleggende det hen nå har blitt. Og det er opplagt at det skjedde samtidig en mislesing med permutasjon, da Carvedal, ble til Gardeval. Og den trenger ikke nødvendigvis være spesielt knyttet til dette stedsnavn. Men med litt breiere språkkunnskaper, kunne den ha blitt unngått.

Karvedal finner man i både Lyngdal og Kristiansand. 

Fra Skåne i Sør-Sverige, til Hérault i Sør-Frankrike: Gissås

Godt gjemt i Skånes indre østenfor Malmø, finner man gården Gissås. Med et enestående stedsnavn for  Sverige og Norge.

Men tilværelsen i Skåne ble kanskje utfordrende og da var det noen derfra som dro sørover og havnet vest for Montpellier i sør-Frankrike. Dit forfransket man det svenske stedsnavnet til Gissos.

Legg merke til gårdens plassering tett attmed en gammel ferdselsåre som samler farende på vei sørover fra den østlige delen av Massif Central.

Men det kan ha oppstått en form for tvil på hvordan bokstaven å, skulle forfranskes. Forståelig nok utfra dens utforming ønsket kanskje noen en alternativ skrivemåte allerede da. Og utfallet finner man i "nabolaget" litt lengre sør. At man beholdt ende s-et selv om formen som brukes på fransk, er entallet, styrker mye denne teori.

Katalonia, litt om det mislykkede selvstendighetsforsøket og omskriving av stedsnavn.

Den lille gåten om den russiske kartsamlingen på nettstedet til Generalitat de Catalunya, er nå løst. Det har vel hatt noe å gjøre med et mislykket forsøk på å løsrive provinsen fra Spania, for nokre år att. 

For å begripe noe av sakskomplekset, kan man begynne med å titte på denne dokumentar. Ifg. den, var det snakket om at 10 000 russiske soldater ville kunne settes inn i tilfellet en viss herre kunne ha valgt en voldelig løsning. Derav behovet for lokale kart på russisk. Heldigvis, ble det ikke noe av. 

Det vil kunne etterhvert, gå opp for enkelte hvorfor denne blogg, har betydning i forhold til hva som har foregått i forhold til omskriving av stedsnavn, påstand om gamle kastillanske skrivemåter knyttet til frankismen og borgerkrigen, uvitenhet og ukritiske holdninger i forhold til opphavet av en del katalanske stedsnavn. 

Uvitenheten helt til de øverste akademiske institusjonene, har bl. annet ført til at man ikke evnet å begripe verdien av kunnskapen om stedsnavnene som ble fastsatt på kastillansk, veldig lenge før den spanske borgerkrigen og frankismen. At separatistene brukte det som utgangspunkt i språkendringene som ble senere igangsatt uten å ha nok kunnskap, viser hvor uheldig ting kan bære av gårde. 

En annen blogg tar for seg det som foregår av stedsnavnsomskriving i Katalonia.

Her derimot, tilføres jevnlig nye fakta og er ikke ment annet enn å opplyse og understøtte andre kjente historiske fakta, som ikke nødvendigvis godtas av radikale krefter som vil fjerne fortidens spor.

Fra Sørfold i Nordland, til La Pobla de Massaluca i Katalonia: Valljord.

Like vest for kommunesenteret Straumen i Sørfold kommune, finner man en nordvendt landtunge som stikker ut i Sørfolda: Valljord

Valljord med smelteverket, i forgrunnen. Straumen, kommunesenteret i Sørfold, i bakgrunnen.

Bilde hentet fra Elkem ASA

Og et stykke inn i Katalonia, på sørsiden av Ebro-elven finner man Valljord i to nærliggende stedsnavn.

Gården Valljordans som sannsynligvis peker på flere innbyggere med Valljordan som slektsnavn. Ligger akkurat ved grensen til Batea kommunen i sør.