Rufle forekommer ikke som selvstendig rot i noen norsk stedsnavn. Men man finner den i Rufflebekken, vest for Norheimsund i Hordaland. Og der stopper det på norsk fastland.
Er det slikt at en gruppe individer med et eller annet gammelt eller nyere norsk som talemål, brukte eller lagde trespader et stykke opp i Ebrodalen? Det kan også være slikt at noen mektig og myndig. som snakket ovennevnte språk, besluttet at stedet skulle hete slikt.
Litt om dette kastillansk tettsted i Burgos provinsen: Trespaderne.
I Baskerland, finner man kommunen Elburgo og bygda Anua. Like østenfor ligger et jorde kalt Goicolanda.
Så baskiske stedsnavn er langt fra ubegripelige bare man har lært seg norsk, hørt nokre nynorske gloser og pratet litt talemål her og der...😊
Det har gått ei stund siden eg startet denne blogg som ei direkte følge av nedstengingen og det kan være på tide å dele noen betraktninger med utgangspunkt i hva man har sett, funnet og koblet sammen for å danne seg et tydeligere bilde om et par viktige språklige spørsmål.
1. Proto indo-europeisk = akademisk vås?
- Ja, på den bharatiske halvøyen har man registrert over 1700 ulike språk. Bare i Bharat er det 22(3) offisielle språk i 2024!
Det var sikkert en del færre for noen århundrer siden men likevel må det ha vært såpass mange at å forenkle den språklige utvandringen fra Bharat til Europa til en teori om en felles språksforløper som senere ville igjen ha utviklet seg i ulike språk, er etter mitt skjønn fullstendig tøvete og meningsløst.
Simpelthen fordi screeningen på kommunalt nivå i Bharat eg har lagt fram viser tydelig at man finner allerede mange norske og noen samiske stedsnavn i Bharat. Dessuten fikk eg iaktta gjennom screeningen at det er relativt få stedsnavn med klare germansk trekk. Man kan også finne stedsnavn som også forekommer i andre vest-europeiske land.
Det sier også seg selv at romaniseringen har hittil kun avslørt en brøkdel av stedsnavnene der ute. Man bør også ta i betraktning at store arealer i befolkningstette områder berørt av den indiske-pakistanske krigen, har mistet et stort antall toponymer. Disse kan sannsynligvis gjenfinnes i britiske arkiver fra kolonitiden. Eg har ikke foretatt noe i den retning ettersom eg har villet først forstå omfanget av det eg har begitt meg på.
2. Skandinaviske språk som undergruppe av germanske språk?
- Nei. Som antydet ovenfor, er det derimot grunn til å undersøke om begge har utviklet seg parallelt allerede på den bharatiske halvøyen. At dette fortsatte videre med en viss grad av sammenblandinger etter ankomsten og bosettingene i Europa, er også sannsynlig. Dessuten vet man fortsatt lite om svært mange indiske språk. Indiske myndighetene og akademikerne har nok å undersøke. Derfor bør man vente med å endelig fastsette språkgrupper så lenge man ikke har bedre oversikt og innsikt i hva som finnes, fantes på det bharatiske halvøyen. Og det er såpass mye at det blir sikkert noen nye overraskelser der og. Selv myndighetene i Bharat satt for to-tre år siden, igang et kartprosjekt med samtlige offisielle språk! Og da eg tittet på det var det i sped begynnelsen og ubrukelig til mitt formål. Etter ei stund har eg fått et subjektivt inntrykk på at skandinaviske stedsnavn først kom for de fleste over den østre delen av Skåne og Gotland.
3. Baskisk = et skandinavisk språk/talemål?
- Eg tror at man bør der som mange andre steder, skille mellom gjengsspråket i et område og språket for stedsnavnene i det samme området. Men selv om mange baskiske stedsnavn innehar en soleklar skandinavisk klang/påvirkning og er knyttet til landbruks-forhold/gjøremål, osv., er ikke dagens baskisk språk et godt vitnemål for det heller. I så fall måtte man ha studert om en mulig utvikling i selve språket for å finne flere mulige fellesdeler. Særlig jo nærmere man kommer Frankrike. På begge sidene av grensen, har det åpenbart vært begrenset forfransking/kastillanering. Således kan man finne en del norske/samiske antropo.- og toponymer i tilnærmet opprinnelig stand. Grensen østover er meget tydelig og går ved Béarn. I Spania er det ikke så lett da Aragon provinsen, er betydelig fattigere i stedsnavn. I Katalonia kan man derimot finne igjen den samme trenden som i Baskerland. Problemstillingen er like aktuell og tilsvarende i Katalonia hvor flere stedsnavn kan knyttes til en mer sentral (nåværende Sverige) del av Skandinavia.
Det på en måte er det motsatte av serbo-kroatisk hvor mange vokaler er blitt "kannibalisert". I baskisk har eg fått intrykk av systematisert fjerning av noen konsonenter. Særlig de ledende. I flersyllabiske stedsnavn, har eg iakttatt at rotdelen settes ofte i første syllaben og at påbyggingen blir i andre delen og lettere å spore/knytte direkte til annet skandinavisk språk. Eg har selvsagt ikke studert slike forekomster i forhold til baskisk geografi og stedsnavns etymologi. Så dette bør taes med en klype salt.
Mellom Lena og Skreia på Toten, finner man gården Toreng. Enestående med navnet i kongeriket.
