Fra Helgelandskysten til Pyrenéene: Leka

Leka som navnerot stammer sannsynligvis fra Lekawada i den bharatiske delstaten Gujarãt. Den er svært sjelden i Skandinavia. Kun tre steder, herav ett bebodd i Norge. Leka er også navn på en øy langs Helgelandskysten. 

Og ett bebodd, Lekaryd, likenord for Alvesta i Sverige. Som eg trur var den første skandinaviske Lekabosetningen etter et par mellomlandinger, sør i Polen.

Men det ble en reise sørover. Og man må helt til Sveits og likeover San Bernardino-passet, mellom Rhin- og Mesolcinadalen og et halvt kilometeret vest fra den gamle passveien finner man neste spor: La Leca. Passet ligger likenord for vatnet. Og man bør hele tiden, huske på at det lenge var lange tidsrom med varmere klimatiske forhold o ditto annerledes vegetasjon, osv.

Det er flere toponymiske spor av nordmennes vandring i dalene både nord og sør for passet. Allikevel stanset kanskje ferden der. Mens lenger vest i Alpene, i den østligste sidedalen av Aostadalen (rik på skandinaviske toponymer), finner man et stykke ovenfor landsbyen Gaby, Leka. På ca. 1700 m.o.h. finner man en liten klynge av småhus på foten av et fjell.

Men tilværelsen høyt opp på fjellene ble kanskje for tøff og noen fortsatte videre til Middelhavets kyst i Liguria, nærmere Frankrike. Til det som ble landsbyen Leca.

Det ble ikke slutt med det. Og man må til avsnittet 09 i Frankrike i det gamle (vice)grevskapet Couserans. Dit finner man Leca, en liten fjellgard ovenfor Castillon-en-Couserans.

Men det ble Spania som tok siste stikk og et sted mellom Avila og Segovia heter La Leca. Mens en av nabomarkene, bærer navnet Badén (svensk?)

Til slutt kan man kanskje si at utfra den svært lave forekomsthyppigheten av stedsnavnet Leka/Leca i Vest-Europa, er denne lille oversikt et brukbart utgangspunkt for å studere dets vandring sørover videre.

Fra Nord-Trøndelag til Sør-Spania: Elda

På begge sider av kommunegrensen mellom Namdalseid og Steinkjer langs RV 17, finner to småklynger med Elda-gård. 

Ellers må man til Troms og bygda Elda vest i Borkenes, for å finne den største klyngen i landet med det stedsnavnet.

Og så må man helt sør til tre mil nordvest for Alicante i Spania, for å finne byen Elda.

Landesorg i Norge

 Grunnet H.M. Harald Vs bortgang i dag tidlig, 

ble det erklært landesorg i Norge.

Det blir ingen postering her, før 1. oktober 2026.

Fra Orkladalen til sørfransk Cucugnan: Granan

Et stedsnavn av de sjeldne som forekommer kun to steder i Norge, ett sted i Sverige og tre steder i Sør-Frankrike. Man må først til Kvikne, overst i Orkladalen for å finne Granan-sted ovenfor elven Ya og gården Yset. Men for å finne den eneste norske gården som bærer navnet Granan, må man et godt stykke nordover og ned i dalen, mellom Storås og Drogsetmoen.

Og så kan man lure om den svenske Granan-gården ble til før, eller etter ovennevnte. Utfra at ovennevnte sannsynligvis er opphavet til den sørfranske en, er eg mer tilbøyelig til å tro at den svenske ble til, før den norske. Uansett, ligger den i Vänersborg kommune og dypt inni Dalslandskogene.

Som mange trønderske stedsnavn, fant også den veien til varmere strøk og helt til grensen mellom avsnittene 11 og 66, i sørfranske Cucugnan kommune. Selve gården Granan er angitt på Cassini-draftet fra 1700-tallet men nå gjenstår kun Granans saufjøs som angitt, noen hundrede meter sørover, på nåværende offisielt kart.

Men før det havnet dit, har eg en begrunnet mistanke at det ble en mellomlanding for Granan i en annen sørfransk kommune. Nemlig Gordes i avsnittet nr. 84. Hvor det ikke lenge finnes Granan gård men i hvert fall, veien dit... 

Det tredje stedet heter Font Granant og er en vannkilde i avsnittet 26. Men anført kun på det nyeste kartet og dermed hersker det usikkerhet om det er den rette stavelsen.