Fra Hemsedal til Gavarnie i Pyreneene: Holle

I hjertet av ett av landets største skireisemål, finner vi Holle gård. Men hvem ville trodd at noen dro fra Hemsedal mot varmere strøk?

 

Holleladene i Gavarnie er del av en liten klynge med Holle-stedsnavn i sørvest-Frankrike. 

Holles-bruket i Saint-Yaguen ligger vestover i det store skogsområdet i avsnittet nr. 40. De andre brukene rundt har stedsnavn av skandinavisk opphav. Eg tror heller ikke her at man har å gjøre med en bosetting fra vikingtiden.

Holle kan like gjerne ha vandret gjennom Sveits da det finnes mange steder med det navnet. Imidlertid kan det være vanskelig å finne et tydelig mønster som kan antyde en forflytting eller delvis sådan. Holle i Sveits, bør studeres nærmere før man vil kunne ta det delvis eller helt, som en del av vandringen fra Norge.

Det finnes to andre og noe større klynger med det navnet i nordøst og nord-Frankrike. Det er usikker om disse er lenket med hverandre og på hvilke tidspunkt disse oppstod. Den nordligste, er mest sannsynlig fra vikingtiden. Men den fra øst-Frankrike er foreløpig den mest gåtefulle da det angivelig har skjedd tilflyttinger nordfra i det området både lenge før, og helt i slutten av vikingtiden.   

Fra Tønsberg i Vestfold til Valdaliga i Kantabria, Nord-Spania: Vear

 Vear eller Véar, er det ikke mange av i Vest-Europa. Et par i Spania, ett i Norge og ett i Frankrike.

I Norge er det liggende i vikinglandet Vestfold:

Begge spanske Vear ligger i Kantabria og det virker sannsynlig at det kom sjøveien dit. Særlig når man ser at det eneste franske Vear ligger i Britannia. Det ene Vear i Kantabria, er kun et punkt uten tilknytning til noe bebygd eiendom og liggendes i kommunen Ampuero. Her, er det andre i Kantabria med bygda El Véar i Valdaliga kommunen:

Tyding av stedsnavnet: Sencougot i Gez (65), Frankrike

Liggende på ca. 890 m.o.h. på nordsiden av et mindre fjell, finner man vest i Gez kommune et enestående stedsnavn i hele Frankrike. Sencougot. Et stedsnavn som minner en del om et annet i spanske Baskerland og som ble omtalt her. Ikke minst gjennom navnets oppbygging.

Her kan vi spalte navnet i tre deler: sen + cou + got  (fransk) som ikke er annet enn skandinavisk sen + ko + gå(t). Altså adjektivet + substantivet + verb. 

Akkurat det siste leddet kan skape litt forvirring ettersom goterne hadde herredømmet på området og man kan være friste til å mene at det er henvisningen til dyrets eierskap.

Men geografien forteller heller oss at navnet ble gitt fordi gresset vokser sent på fjellets nordsiden og dermed må kyrne gå dit forholdsvis sent på året. (i forhold til de andre beitene som da var til rådighet av bøndene i området).

Sencougot = Dit ku går sent (på året) for å beite.

Men skrivefeil er ikke uvanlig i Frankrike heller. Og på mapen fra 1950 finner man Semcougot for samme sted. Det endrer etymologien med at adjektivet byttes med et antroponym/toponym, Sem, som også kan forbindes med Norge.

I påvente av bedre kunnskap, velger eg det første alternativet.

Og kommunenavnet er også av norsk opphav og har med gjes å gjøre. Ifg. lenken ovenfor, het Gez, Garsia de Jes rundt 1100-tallet. Garsia (sidegård) + Jes (gjes). Altså en bigård kun for oppdrett av gås. Man har fortsatt en kommune med Gaas som navn, lenger vest i avsn. 40. Så det kan tyde på at det ble drevet oppdrett av gjes i betydelig omfang også i fjellområdene.

Like enestående i Frankrike som i Norge: Rustand

 Ingen aprilsnarr med Rustand bruk i Nore kommune langs Norefjorden.

Mindre kjent er at man finner et annet Rustand bruk i Leuk kommune i delstaten Wallis, som eneste i Sveits. Altså Dirrustand finner man på sørsiden av Rhônefloden ved Susten i Leuk.

Men flytteferden endte nok i Sør-Frankrike i Reyrevignes kommune i avsnittet nr. 46. Der finner man det andre ekte Rustand bruket. Ligger vest for Figeac i kulturlandskapet Quercy.

Eg har foreløpig ikke funnet flere Rustand på det kontinentale Vest-Europa. Og da anser eg som svært sannsynlig at det franske Rustand stammer fra det norske med et like sannsynlig mellomlanding i Wallis.