Cortina d'Ampezzo: OL- kommunen med flere skandinaviske bygdetoponymer.

For sytti år siden var ikke eg født og ingen snakket om at OL i Cortina skjedde på gammel skandinavisk mark. Sytti år senere er eg født. Det er nye OL samme sted og eg kan snakke om skandinaver som slo seg ned i og rundt Cortina. Mange striler slo seg ned i Dolomittene og i Friul/Kærnten. Val di Fiemme, Val di Sole og andre områder rundt Trento, ble tydeligvis populære før ferden fortsatte muligens sørover. Det ser også at noen gøtere slo seg ned der og, men mye tidligere. Alle disse er ikke lett å skille fra hverandre.

For snart et par måneder siden, postet eg en liten sak på snabelen.no om ei mindre bygd umiddelbart øst for Cortina sentrum, med et ekte strilt* stedsnavn.

https://snabelen.no/@yves/115720723813385200

* strilt anvendes her som adjektiv. Hva DNA måtte mene, bryr eg ikke meg noe om.

De andre ligger nord og øst for sentrum. 

Cadin stammer sannsynligvis fra det svenske slektsnavnet Kadin. Staulin kan være en eller annen dialekt utgave av stølen/staulen. Staulen er å finne hyppigst i den søndre halvdelen av Nordland.

Her er det ikke tvil utfra beliggenheten et stykke ovenfor sentrum, at det dreier seg om en støl/staul.

Verra er vel fra Nord-Trøndelag, vil eg tro. Grava finner man overalt og er også mye mer anvendelig enn kirkegård... Lago Scin kan ha vært et sted som bruktes i forbindelse med garving av skin. Og så skal man heller ikke glemme Cor + tina  (kor + tina) (kyr + tinen).

De to gullmerkede gårder som begynner med Chia- er eg ikke foreløpig særlig klok på. Mulig at dem har noe med ski å gjøre og at et eller annet italiensk er blitt koblet på senere.

Fra Rajasthan til havgapet på Møre: Tokla

Tokla er en mindre landsby i delstaten Rajasthan i Vest-Bharat. Og det toponymet gir ikke utslag på annet sted på halvøyen, på Google Earth.

Men det andre utslaget på GE er på Harøy, nord i Ålesund kommune. Dit er det en gård kalt Tokla. Enestående i kongeriket med det navnet.

Det er, etter mitt ubeskjedent skjønn, sannsynlig at stedsnavnet betyr det samme i Norge som i Bharat. Nemlig Tok + la = tok land. Det er ganske vanlig å treffe verben å ta, i sammenheng med stedsnavn som kan forbindes med en flytting. Det er simpelthen slik at i forbindelse med ny bosetting, bosetterne fikk som regel tildelt et land, eller en teig.

Fra Gujarat i Vest-Bharat til Sirdalen i Agder: Nesvad

Nesvad er satt sammen av to vanlige navn i Gujarat. En delstat som har sannsynligvis verdens tetteste forekomst av toponymet Nes. Noe som skyldes en større fjell like nord-øst for byen Porbandar på den sørvestlige kysten. Dit er det flere titalls steder som har Nes i sitt navn. Eg ser det som sannsynlig for å være opphavsområdet for alle skandinaviske Nes(s)(e), britiske/skotske Ness , franske Nez og muligens noen andre rundt Nordsjøen.

Vad er det også mange av i Gujarat og disse markerer ofte et sted der man krysse et vassdrag. Ettersom vassdragene i Gujarat er for det meste tørrlagte store deler av året., finner man ikke bru heller på disse stedene. 

Men Nesvad, er det kun to landsbyer øst i delstaten som bærer det navnet. 

Det finnes dog et sted som heter Neswad sørøst i Gujarat og. Men den språklige rikdommen i Bharat gjør at eg holder det utenfor dagens framlegg. Eg kan bare si at Nesvad er sjeldent!

Mer kan man si om Nesvad i Norge som ser ut til å være enestående i kongeriket, utfra hva offisielle digitale kilder forteller. Som også viser til at stedet ligger i Tonstad kommune. Nærmere noen kilometere nord for kommunesenteret i Sirdalen, langs elva Sira.

Når Riis blir til digital risotto...

Denne gang dreier det seg om hvordan en eneste bokstav kan være avgjørende for å kunne gi stedsnavnet sitt noenlunde rette opphav. Åstedet er Google Earth og to fjelldaler i Friul, helt nordøst i Italia. Et område mer kjent for sine jordskjelv, enn for sine norske stedsnavn. Men skjelv blir det nok andre steder når det vil gå opp for italienere at i kommunen Ovaro i Deganodalen, finner man flere bygd spredt i fjellene derav tre av dem med noe som kan mistenkes for å være navn av norsk opphav.

Det ene vi skal holde oss til i dag er Liariis. Ja du las riktig. Et italiensk stedsnavn med dobbelvokalen ii er ikke det hyppigste i den delen av verden. Og det skal ikke mye til for å skjønne at her handler det om Lia + Riis som slo seg i hop eller Riis sin li, ovenfor Ovaro

Mistenkelig nok finner man også i hele Italia kun to steder son heter Rii. Begge også i Nord-Italia og kan forbindes med andre norske toponymiske spor i nærheten.

Det andre ligger i nabodalen i øst, Butdalen og kommunen Sutrio. Sentrum av Kærnen-området i Friul. Litt sør for Sutrio, finner man Noiariis, ifg det italienske offisielle kartet på Geoportale Nazionale. Man finner også Nojaris på nettet. Men det stemmer altså ikke med det offisielle kartet som kan virke mistenkelig gammelt. Det er likevel ingen tvil at stedet Noia + Riis, altså Noiariis, ligger der den ligger. Og at det høyt sannsynlig betyr Nya Riis.

Så kommer Google Earth med alle sine algoritmer og ditto merkelige registreringer... 

Og der forsvant den ene i-en i Noiariis! Digital dysleksi er ikke noe eg har funnet på for moro skyld. Det har vært en kronisk del av min virkelighet i over tre tiår allerede.

Men tilbake til våre to stedsnavn med en felles rot, Riis. Ja den er også sjelden dit den kom fra, Norge.  Nærmere og aller mest sannsynlig fra den store klyngen av Riis-gårder ved Borgestad på Grenland. 

Ja, eg er klar over at Ris i Oslo, skrives også Riis. men eg kan ikke ta det med herinne når kartene viser Ris. Og at Google Earth fort kan mislede både stedsnavngranskere og lignende og lage unødvendig digital risotto...

Noen vil legge merke til Ovaro og Ovasta. Der rotten Ova, har sine norske røtter i og rundt Lunde i Telemark (ikke langt fra Grenland). Og eg ser en mulig sammenheng med en nokså tett forekomst av norske toponymer innerst i Val Resia, litt sørøst mot Slovenia-grensen. Med et slags bevis for strilbosetting på en av fjellgårdene.

Men det forhåpentligvis blir gjenstand for postering, neste år!