Fra Fetsund og Skjåk, til Sovramonte i Belluno, Italia: Faller og Ramen

I likhet med Bratto-Dorga i Bergamo, har man litt lenger øst et annet toponympar bestående av norske  stedsnavn. Vi må til en sidedalen av Piavedalen og sør i Sovramonte kommune, finner man bygdene Faller og Ramen.

Faller er det kun to forekomst av i hele Italia: Den andre ligger litt lenger nord i Luson kommune, i Syd-Tyrol. Mens Ramen er enestående i Italia.

Ettersom disse to befinner seg mellom Valsugana og Piavedalen, kan man lett mistenke at disse hører til en nokså tett klynge av stedsnavn av skandinavisk opphav. Og særlig norsk. Et kjapt søk i norske kilder bekrefter dette og litt til. Begge er enestående i norsk sammenheng.

Faller stammer fra Fetsund i Lillestrøm kommune:

Mens Ramen finnes i både Skjåk og Vågå. Her fra Skjåk:

Fra Punjab til Vest-Finnmark: Dullan

Nord i den pakistanske delen av Punjab, mellom Gurat og Dinga, finner man landsbyen Dullanwalla. Som navnet tilsier, har den med Dullan å gjøre. 

Og derfra, fant noen veien helt til Kåfjorden, likevest for Alta , Finnmark. Og slo seg ned på nordsiden av Kåfjorden på landets eneste Dullan-sted.

Fra Fyresdal i Telemark til Callian i Esterel, Frankrike: Skjeri

Det kunne vært hentet fra en kjent Stevie Wonder låt. Men denne gang, ei! Det starter som et stedsnavn langs østkysten av Fyresvatnet i Telemark: Skjeri. Ett av to like stedsnavn og det eneste av dem med bosetting i Norge.

Og det ender helt øst i Provence, i fjellandskapet Esterel og helt vest i kommunen Caillan på stedet Chérieye. Som kan spaltes i Chéri og eye. Det betyr sannsynligvis ikke annet at stedet eies av Chéri. Et forfransket navn i den aller beste fonetikken. 

Det finnes flere sted med Chéri-navnet. Vest i Normandie, finner man Les Chéris.

Selv om disse ligger litt spredt i Frankrike, kan man anta at de aller fleste har en historisk forbindelse med Skjeri i Telemark. Spredningen derimot, er det adskillig vanskeligere å si noe om selv om det er antydning til flere mønstre.

I Sør-Belgia finner Chéricou (Skjeri med ku) i Achet kommune. Og i Nord-Italia finner man Cherio attmed bygda Lardaro. Altså begge er antydninger av en flytting nordfra. Tyskland har ikke spor av den men i Sveits, finner man en Chéri i Zürich! Litt sørvest for byens sentrum:

Ikke nok med denne samling, finner man et spansk sted med navnet Alto de Cheri, vest for byen Castello de la Plana.

Fra Holsnøy i Hordaland til Provences indre strøk. Altså fra Øps til Aups.

Urtidlig på denne rolig sommerdag mens eg bivånet hareungen springe etter heiloen, og heiloen fly etter førstnevnte mens den nye og dyre klipperoboten nekter plent å klippe en halv-dekar av tomta for andre dag på rad, har eg oppklart opphavet til kommunen Aups sitt navn, nordvest for Draguignan (83) i sørøst-Frankrike. Og det skriver seg svært godt med Strilernes vandring. 

Øya Øpso ligger på vestsiden av Halsnøy og sørøst for Herdla, for dem som er litt kjent i øyriket, nord for Bergen. Nøkkelen til oppdagelsen ble der som ellers, fonetikken. Den norske ø ble forfransket til au. Og navnerotet er Øp- .

Uflaks for den franske kommunen som forklarer eget navn med følgende:   

«Aups (« Alpes » en occitan)». Problemet er at alp også er et norsk radikal brukt i norske toponymer...

Selv om det oksitanske språket er blitt offisielt anerkjent og brukt på de offisielle topografiske kartene på den franske Geoportail, bør en være meget varsom med det. Man bør helst ikke stole på det angående svært mange etymologiske forklaringer av sørfranske toponymer. 

Hadde denne kommune vært litt mer nysgjerring, ville den ha oppdaget at det kun er ett sted i hele Frankrike med det navnet. Mens Alpene er det flere hundre kilometre av og vel så det. Da virker det temmelig rart at med så mange fjell, er det kun ett sted som har fått det navnet som antydet... Så den lokale forklaringen er ikke troverdig i det hele tatt.