Fra Fyresdal i Telemark til Callian i Esterel, Frankrike: Skjeri

Det kunne vært hentet fra en kjent Stevie Wonder låt. Men denne gang, ei! Det starter som et stedsnavn langs østkysten av Fyresvatnet i Telemark: Skjeri. Ett av to like stedsnavn og det eneste stedet med bosetting i Norge.

Og det ender helt øst i Provence, i fjellandskapet Esterel og helt vest i kommunen Caillan på stedet Chérieye. Som kan spaltes i Chéri og eye. Det betyr sannsynligvis ikke annet at stedet eies av Chéri. Et forfransket navn i den aller beste fonetikken. 

Det finnes flere sted med Chéri-navnet. Vest i Normandie, finner man Les Chéris.

Selv om disse ligger litt spredt i Frankrike, kan man anta at de aller fleste har en historisk forbindelse med Skjeri i Telemark. Spredningen derimot, er det adskillig vanskeligere å si noe om selv om det er antydning til flere mønstre.

I Sør-Belgia finner Chéricou (Skjeri med ku) i Achet kommune. Og i Nord-Italia finner man Cherio attmed bygda Lardaro. Altså begge er antydninger av en flytting nordfra. Tyskland har ikke spor av den men i Sveits, finner man en Chéri i Zürich! Litt sørvest for byens sentrum:

Ikke nok med denne samling, finner man et spansk sted med navnet Alto de Cheri, vest for byen Castello de la Plana.

Fra Holsnøy i Hordaland til Provences indre strøk. Altså fra Øps til Aups.

Urtidlig på denne rolig sommerdag mens eg bivånet hareungen springe etter heiloen, og heiloen fly etter førstnevnte mens den nye og dyre klipperoboten nekter plent å klippe en halv-dekar av tomta for andre dag på rad, har eg oppklart opphavet til kommunen Aups sitt navn, nordvest for Draguignan (83) i sørøst-Frankrike. Og det skriver seg svært godt med Strillenes vandring. 

Øya Øpso ligger på vestsiden av Halsnøy og sørøst for Herdla, for dem som er litt kjent i øyriket, nord for Bergen.

Og nøkkelen til oppdagelsen er der som ellers, fonetikken.

Den norske ø ble forfransket til au. Og navnerotet er Øp- .

Uflaks for den franske kommunen som forklarer eget navn med følgende:   

«Aups (« Alpes » en occitan)». Problemet er at alp også er et norsk radikal brukt i norske toponymer...

Selv om det oksitanske språket er blitt offisielt anerkjent og er brukt på de offisielle topografiske kartene på den franske Geoportail, bør en være meget varsom med det. Man bør helst ikke stole på det angående svært mange etymologiske forklaringer av sørfranske toponymer. 

Hadde denne kommune vært litt mer nysgjerring, ville den ha oppdaget at det kun er ett sted i hele Frankrike med det navnet. Mens Alpene er det flere hundre kilometre av og vel så det. Da virker det temmelig rart at med så mange fjell, er det kun ett sted som har fått det navnet som antydet... Så den lokale forklaringen er ikke troverdig i det hele tatt. 

PS: eg beklager ikke stilendringen ettersom denne eksperimentale utgaven av Google Earth lever sitt eget liv og observante sjeler har nok lagt merke til at Google automatiserte medhjelper, ikke lenge er her. Derav færre hjelpelenker.

Fra Hemsedal til Gavarnie i Pyreneene: Holle

I hjertet av ett av landets største skireisemål, finner vi Holle gård. Men hvem ville trodd at noen dro fra Hemsedal mot varmere strøk?

 

Holleladene i Gavarnie er del av en liten klynge med Holle-stedsnavn i sørvest-Frankrike. 

Holles-bruket i Saint-Yaguen ligger vestover i det store skogsområdet i avsnittet nr. 40. De andre brukene rundt har stedsnavn av skandinavisk opphav. Eg tror heller ikke her at man har å gjøre med en bosetting fra vikingtiden.

Holle kan like gjerne ha vandret gjennom Sveits da det finnes mange steder med det navnet. Imidlertid kan det være vanskelig å finne et tydelig mønster som kan antyde en forflytting eller delvis sådan. Holle i Sveits, bør studeres nærmere før man vil kunne ta det delvis eller helt, som en del av vandringen fra Norge.

Det finnes to andre og noe større klynger med det navnet i nordøst og nord-Frankrike. Det er usikker om disse er lenket med hverandre og på hvilke tidspunkt disse oppstod. Den nordligste, er mest sannsynlig fra vikingtiden. Men den fra øst-Frankrike er foreløpig den mest gåtefulle da det angivelig har skjedd tilflyttinger nordfra i det området både lenge før, og helt i slutten av vikingtiden.   

Fra Tønsberg i Vestfold til Valdaliga i Kantabria, Nord-Spania: Vear

 Vear eller Véar, er det ikke mange av i Vest-Europa. Et par i Spania, ett i Norge og ett i Frankrike.

I Norge er det liggende i vikinglandet Vestfold:

Begge spanske Vear ligger i Kantabria og det virker sannsynlig at det kom sjøveien dit. Særlig når man ser at det eneste franske Vear ligger i Britannia. Det ene Vear i Kantabria, er kun et punkt uten tilknytning til noe bebygd eiendom og liggendes i kommunen Ampuero. Her, er det andre i Kantabria med bygda El Véar i Valdaliga kommunen: