Daldalen i Sørfold

Et enestående stedsnavn i Norge for et sted like sør for Straumen i Sørfold. 

Og med motpart båret av en bharatisk kommune. Og kanskje andre steder på halvøya.

Massanes

Stedsnavnet er enestående i Norge. Også i Sverige er radikalet Massa av de sjeldne og begge forekommer i omtrent like lang avstand fra Falkenberg i hver sin motsatt retning. Utfra det man finner på offentlige karter. Begge ble ikke funnet på det danske offisielle geodata-siden.

Bildet er 

hentet fra cabassers.org

Fra å være et norsk stedsnavn har Massanes flyttet på seg sørover ved flere anledninger. 

Eg har laget et lite oppsett på Google Earth som viser hvor man finner toponymet i Europa. 

Massanes og Massanès 

Begge Massanès i Lotdalen, kan sees under ett og muligens være fra vikingtiden. Med mulig ankomst via elven Garonne. 

De andre ligger sør og sørøst og har sannsynligvis kommet tidligere, landeveien under folkevandringstiden.  Noen strak seg til Katalonia og slo seg ned nord for Barcelona. Det som tilsynelatende er et uviktig stedsnavn fra, er for tiden kjernen i en kjempe lokalpolitisk krangel i Katalonia. En krangel som kan bli fulgt på https://en.cabassers.org/ .

Det katalanske problemet bunner i:

1) Utdaterte og unøyaktige kilder.

Man bruker språklige kilder og henvisninger som ikke har tenkt at en god del av stedsnavnene i Katalonia kunne ha opphav i et skandinavisk språk. Avdøde professor Corromines som fortsatt er deres hovedkilde, nærmet seg aldri enn å antyde «et germansk opphav», for noen av dem. Det holder ikke lenge. Det katalanske studieinstituttet (IEC) virker ikke særlig oppegående og alt annet enn selvkritisk.

2) Historiske ulogiskheter.

Som mange andre europeiske områder, er det flere språk som er blitt anvendt i ett og samme området. Pussig nok, er det slik at i noen områder, unnlates systematiskt å tenke på at det kan fortsatt gjenspeiler seg i stedsnavnene. Og at man til stadighet faller tilbake på «det godkjente og veletablerte sannheten». Selv om sistnevnte er lett å plukke fra hverandre og henger ikke på greip. Altså vet man utmerket godt i Spania, at Gøterne har kommet seg til Spania, men skulle liksom ikke ha etterlatt seg et eneste stedsnavn... Det virker lite troverdig når romerne og andre har gjort det både før og etter Gøterne.

3) Konfliktløsning på feilpremisser.

At det frankiske regimet tvang bruken av kastillanske stedsnavn i Katalonia er ikke nødvendigvis en historisk feil. Særlig når ingen av partene i konflikten visste om et mulig skandinavisk opphav for stedsnavnene i Katalonia. Man får håpe på at Generalitat de Catalunya ser seg tjent med å adressere problemet på et nytt og mer språkhistorisk riktig spor. Og tvungen omskriving til katalansk på begge sider av grensen, er like lite gjennomtenkt i forhold til den kulturelle arven som ligger i stedsnavn.

Det virker også fullstendig respektløst ovenfor egne forferdre.  

4) Akademiske lettvintheter

Flere akademiske institusjoner på universitetsnivå, har medvirket med tilsynelatende grundige arbeid. Men hva hjelper det å ha plukket de språklige lydbildene fra hverandre, når man knapt nok vet noe om opphavet? Dessuten bør man holde seg til det som var historisk riktig og ikke «de nye språkene». Det blir fort en god del falskheter som henvises videre i systemet og bidrar til en skog av bokutgivelser med svake og feilaktige bidrag. Noen er så fantasipreget at det grenser til åndsbedrageri. Man kan ikke si at grundig kritisk tenkning preger mange utgivelser. Man får inntrykk av å vandre i en endeløs rekke av ekkokamre.