I dag tar vi utgangspunkt i Mas Naou som ligger i avsn. 66 i Sør-Frankrike.
På stabskartene fra midten av 1800- og 1900- tallet finner vi:'
Ikke-vitenskapelig framlegg om stedsnavn av: - norsk opphav i Sørvest-Europa. - bharatisk opphav i Norge. Formålet er å synlig- og bevisstgjøre et bredt norsktalende publikum om viktige folkevandringer gjennom geolingvistiske fakta om stedsnavn i og utenfor Norge. Muliggjort v.h.a offentlige digitale landkarter og UNGEGN's romanization program.
I dag tar vi utgangspunkt i Mas Naou som ligger i avsn. 66 i Sør-Frankrike.
På stabskartene fra midten av 1800- og 1900- tallet finner vi:'
Et tilfelle av uheldig omskriving som følge av åpenbart lite gjennomtenkt språkregionalisme. Legger man manglende språkkunnskap og sviktende tankerekke i bakgrunnen, får man historisk feil, forvirring, toponimisk og etymologisk forvrengninger og forfalskninger.
Det katalanske språket er blitt storsak på begge sider av grensen. Imidlertid er ikke alt like gjennomtenkt. Omskriving av de gamle toponimene fra fransk til katalansk fører ofte til tullete og unødvendige språklige stridigheter.
Nils er et lite sted sør for Perpignan. På Cassini draftet fra slutten av 1700-tallet, ser man tydelig stedsnavnet.
Også på stabskartet fra 1800-tallet:
Likedan på stabskartet fra 1950:
Begge finnes sør i det sørfranske avsnittet 66. Og kan være gode vitner til norsk bosetting.
Den første med sannsynlige røtter på Reigstad ved Valestrandsfossen i Hordaland.
Og det andre på Nyerrød, mellom Skoppum og Revetal i Vestfold.
Begge er jo enestående, i og som utgangspunktet. Og har noen andre "norske stedsnavn" i sitt fransk nabolag.