Fosc

Ett av disse sjeldne stedsnavn man støtter på kun i et begrenset fjellområdet helt sør i Frankrike. Og pussig nok kun brukt som navn på kortere fjellvassdrag.

Men i Dalarna finner man radikalet Fosk i en borgjemt fjelldal, Foskdalen. Og i noen andre stedsnavn i nærheten. Svært sjeldent i Skandinavia og også der forekommer det samlet i et begrenset fjellområde.

Sør-Normandie, Sør-Frankrike spekket med norske stedsnavn.

Hallays... (som man sier i Viktoriahamn, en nabokommune)

Eg erfarer nå at Google Earth experimental (som eg fikk lov å bruke allerede høsten 2019) er blitt mer stabil. Og her legger eg ut starten av den 3. utgaven av det interaktive oppsettet som mine kartlegginger om Sør-Frankrike. De to første kom på mine tidl. Twitter og Meta konto og er nå inni glemselen.

Frankrikes Sør-Normandie. Del 1

Fra den spanske grensen og nordover.

Den er lite (ca. 100 stedsnavn) med ca 75% ganske så sikre. Allikevel i denne 3. utgave, er det brukt noe nøyere kilder (fra IGN.fr) selv om eg ikke ennå har fått tak i nyere topokarter på fransk for avsnittet 66. 

Katalansk er sikkert bra for mange lokale nostalgikere, frankismensfiender og pseudolingvister med latinske skylapper. Men ubrukelig for meg da de aller fleste stedsnavn av utenlandsk opphav i Frankrike, ble nøye lydrett forfransket en gang i fortiden. Og det betyr svært mye for å finne den rette etymologien. Noe man ikke kan gjøre når man har låst seg på det katalanske sporet, enten man er nord eller sør for Perthuspasset. Det samme kan eg allerede fastslå for områdene hvor oksitansk blir brukt for stedsnavnene. 

Og som eg allerede skrev på Twitter, ifjor, har ikke eg tenkt å være en ny Don Quijotte som vil kjempe ned dumskapens språkmøllene og deres kunnskapsløshet om egen historie og opphav. 

Oppdateringer vil forekomme etterhvert som eg beveger meg nordover. Kanskje 3-4 ganger i året. Eg har andre liknende prosjekter på gang og eg må jobbe litt med bloggen. Slik at det ikke blir heeeelt.... 😆  

Og ellers en bra fangst på en snøfull lørdag. På dette sørlige fjellplatå nær den spanske grensen, er det flere flere norske toponymer, som også er eneforekommende i Frankrike. 

  

Covid 19 trigget en ny hobby fram, et sted i Hamsuns Rike.

Med innstengingen da Covid-19 slo til, valgte eg å bruke anledningen for å igangsette en gammel sak...

Eg hadde lenge samlet i bakhodet noen stedsnavn, en slektsgåte, noen løse tråd her og der og ikke minst en del nyere kunnskap. Ettersom it-teknologien gir nå uanede muligheter som bare var drømmer for tjue år siden, passet det ypperlig med en ny databasert hobby.

Eg hadde da allerede skrevet en liten sak i Lokalvisa Nord-Salten om en mulig historisk forbindelse mellom kommunesenteret i Hamarøy, Oppeide og det franske tettstedet Oppède i Provence. Om folk ristet eller ei på hodet etter å ha lest den, vet ikke eg. Men sporet måtte forfølges...  

For tre tiår siden, oppdaget eg stedet Stanghella i Italia og tenkte at navnet kunne ha å gjøre med noen vikinger som slo rot dit etter en lang seilas fra Stanghelle i Norge. Noen andre hadde jo slått seg ned på Sicilia og i Puglia. Neppe tilfeldig heller at man finner Vanze i Puglia, når man har Vanse på Lista. Men Stanghella var jo mye lenger nord... Og da var ikke saken like opplagt lenger.

Kort tid etter trigget lofotnavnet Valberg noe "på topplokket". Det er jo også navnet på en skistasjon i  fjellområdet Mercantour, ved den italienske grensen, nord for Nice.

Og så har eg et navn som var spredt gjennom hele Normandie og litt til etter at noen av dem kom fra Norge og slo seg ned dit i 815. For ikke å snakke om variantene.  Navnet dukker plutselig opp på slutten av 1100-tallet i Sør-Frankrike i forbindelse med tilbakefallet av et adelig gods til kronegodset (p.g.a. manglende mannlig arving) .  Kunne det da også ha kommet noen nordfra i vikingtiden eller tidligere?  

Da var det plutselig mye som ikke hang helt sammen...😕 Hvordan kunne det ha seg at man fant norske antroponimer langt opp til fjells i Sør-Frankrike? Det var i hvert fall ingenting å spore av forklaring i litteratur. I hvertfall i det som da var offentlig tilgjengelig. Kun omtåkede antydninger om « mulig germansk opphav»... 

Det er dette som denne blogg skal belyse gjennom faktaframlegg. 

Eg bruker de gamle norske fylkesnavn ettersom reformen ble en dårlig kopi med like dårlig utfall som forbildet, nemlig regionreformen i Frankrike. Det finnes åpenbart ingen grense for hva enkelte viser av underdannethet i forhold til "kommisjonen i Brussel"...  

PS: Det hjalp også en del å lese for en tid tilbake, «Genes, Peoples and Languages» av prof. Luigi Cavalli-Sforza. Univ. i Torino (It.)