Tydning av opphavet til gårdsnavnet Garaoutou i kommunen Mazères avsnitt nr. 09 i Sør-Frankrike.
Garaoutou = Gar + Aoutou = fransk (substantiv + toponym/patronym) hvor
- Gar = norsk dialekt for bokmål gård
- Aou = fransk lydrett skrift for nordisk å (forårsaket av 26 bokstavers alfabet i Frankrike).
- ou = lydbildet av bokstaven o omsatt til fransk skrift
Aoutou = Åto
Garaoutou = Åto gård (som man også finner nord i Seljord kommune, Telemark)
Og så avlutter eg januar med et aldeles vakkert toponym som beskrev områdets befolknings forhold til betalingmiddelet penge. Pengetrège.
Liggende helt nord-øst i Laurac kommune i avsnittet nr.11, er stedsnavnet et ord som ble forfransket samtidig som det har beholdt sitt originelt lydbilde.
Sørlandet har mange stedsnavn som ble med vikingene til både vest og øst for Paris. Men det er en usikkerhet for dem øst for den franske hovedstaden. Det er sannsynlig at en del nordmenn slo seg ned dit, før Vikingtiden etter å kommet seg nordøstfra både på lande- og elvevei.
Mens eg og andre franske skolebarn aldri ble fortalt at Marna er ei elv i Sør-Norge og kan oversettes til La Marne på fransk, måtte man lære at det kom fra et eller annet gallisk «Mâtronâ»... Rent etylisk tøv for uvitende om norsk geografi. Marna er også kjent som Mandalselva selvom dalen den renner i heter Marnardal, altså Vallée de la Marne på fransk. Oh nei man skulle ikke forbinde fransk historie med noe som helst som hadde kommet fra Norge.
Dit skal det helst vises til en latinsk eller en galisk greie. Er det ikke det, så henter man det keltiske. Men aldri fra tiden etter Romerriket... Ettersom det er Barbarenes tid! Og ingen i republikken vil lure på om Gallerne og frankene kan ha et nordisk opphav heller. Verbotten! Selv om nyere DNA-data viser at 22% av den franske befolkningen har nordisk opphav. Capice?
Neida, La Marne er verken av gallisk, keltisk, frankisk eller romersk opphav. Det er simpelthen det norske hydronymet Marna som ble til Frankrike med noen utvandrere fra det norske sørlandet. Dessuten, vil nysgjerrige finne flere andre norske toponymer langs elven, også langt østenfor Paris. Vikingenes ferd og herjinger på og langs denne elven, er velkjente.
Her er originalen Marna foreviget den 22.01.24, og lagt fram av VG. Og den ser jammen ut, til å være like bred som sin fransk navnebror.
Ovenfor Roncegno i Val Sugana. øst for Trento, finner man en liten samling med stedsnavn som:
- kan ha gammelnorsk eller gammeltysk opphav
- og kan være gitt etter virksomhet som gårdsbeboerne drev med.
Kan være slik som følge,
- Uelleri: ullbehandlere
- Fraineri: jerngruve
- Smideri: smed
- Salchera: oppsalere av hest m. kjerre
- Cofleri: bebodd av Koflerslekt (Kofler er vanlig i Østerrike & Sør-Tyrol)
Kan også være navn på en ukjent/forsvunnet virksomhet og.
- Pacheri: ?? er også et stedsnavn i Rajastan, India
- Craneri: styrer vannfordelingen til kanalene
- Bocheri: bokholdere/-skrivere
- Roveri: røvere?
- Striccheri: strikk av ulltøy
Kan være mening med å lese https://terrisferoxweb.wordpress.com/2021/01/02/toponimi-preromani-e-romani-della-valsugana/
som heller mot et tysk opphav basert på en Reich, som uoppgitt kilde.
Og ikke langt unna, ligger bygda Speccheri, som kanskje var kjent for sine spekkevarer?
Det er flere steder i Norge som heter Bondal. Men her har man begrenset seg til gården Bondal i Fyresdal, Telemark. Noe avsidesliggende ved Bondalsvatnet.
Og så er det litt mer overraskende at navnet finnes i Val Rendena, i Alto-Adige (Nord-Italia). Men mange nordmenn flyktet landeveien over Brennerpasset, for så å spre seg ned i de Italienske dalene, sør og noe vestover.
