Hallays... (som man sier i Viktoriahamn, en nabokommune)
Eg erfarer nå at Google Earth experim. (som eg fikk lov å bruke allerede høsten 2019) er blitt mer stabil. Eg har sett meg rundt flere ganger men har ikke funnet noen alternativ som kan anvendes like lett og like effektivt. Selvfølgelig, finnes det alltid en meninghet som vil ha «mer sammensatt» når det enkleste er det beste. Da er det bare å ønske den «god bedring».
Språk er en stor og mangfoldig utfordring i denne blogg. Eg velger å ikke tilby sideoversetting, da det vil forvrenge fullstendig meninger, betydninger og sammenhenger. Dessuten er eg ikke alltid enig med offisielle definisjoner... Eg sier et stedsnavn og et toponym. Det gjør dessverre ikke DNAO som forvrenger det unødig og ulogisk med «en toponym». Dessuten lærte eg på et eller annet norsk kurs for utlendinger, at fremmednavn skal bøyes i nøytral... Og DNAO kaller seg selv et akademi! Ikke en akademi.
Den store språkmessig utfordringen har vært mitt forhold til regionalsimen i Sør-Europa. Særlig i Sør-Frankrike og Nord-Spania der ulike talemål har gitt grobunn for nye offisielle språk. Problemet i disse områdene er at en mengde navn ble endret til det regjerende kongespråket da folkene som vandret inn og brukte dem til sine nye bosteder. Noe mennesker flest har gjort i uminnelige tider i forbindelse med varig flytt eller flukt. Selvfølgelig ble navn endret flyttet, endret, osv. Men allikevel ble de fleste nokså stabile gjennom århundrene.
Nå endres imidlertid en mengde navn til språket som tales i disse områdene. Og det behøves ikke være særlig utbredt eller særlig korrekt heller. Det er åpenbart at del forvrengninger og fantasier er blitt offisialisert både her og der. Og det er ikke alltid eldre karter finnes og kan hjelpe dagens lesere i deres ferd etter å finne fram til de eldre utgavene av stedsnavn som virkelig har historisk betydning angående sporing av flytting og opphav.
Katalansk er sikkert bra for mange lokale nostalgikere, frankismensfiender og pseudolingvister med latinske skylapper. Men ubrukelig for meg da de aller fleste stedsnavn av utenlandsk opphav ble nøye lydrett overført til kastillansk i Spania, og til fransk i Frankrike. Og det betyr svært mye for å finne den rette etymologien. Noe man ikke kan gjøre når man har låst seg på det katalanske sporet, enten man er nord eller sør for Perthuspasset. Det samme kan eg allerede fastslå for områdene hvor oksitansk blir brukt for stedsnavnene.
Og som eg allerede skrev på Twitter da eg hadde konto dit, har ikke eg tenkt å være en ny Don Quijotte som vil kjempe ned dumskapens språkmøllene og deres kunnskapsløshet om egen historie og opphav.
Oppdateringer vil forekomme etterhvert. På dette sørlige fjellplatå nær den spanske grensen, er det flere flere norske toponymer, som også er eneforekommende i Frankrike.
Ingen kommentarer:
Nye kommentarer er ikke tillatt.