Det har gått ei stund siden eg startet denne blogg som ei direkte følge av nedstengingen og det kan være på tide å dele noen betraktninger med utgangspunkt i hva man har sett, funnet og koblet sammen for å danne seg et tydeligere bilde om et par viktige språklige spørsmål.
1. Proto indo-europeisk = akademisk vås?
- Ja, på den bharatiske halvøyen har man registrert over 1700 ulike språk. Bare i Bharat er det 22(3) offisielle språk i 2024! Å forenkle den språklige utvandringen fra Bharat til Europa til en teori om en felles språksforløper som senere ville igjen ha utviklet seg i ulike språk er etter mitt skjønn, fullstendig meningsløst.
Simpelthen fordi screeningen på kommunalt nivå i Bharat eg har lagt fram viser tydelig at man finner allerede mange norske og noen samiske stedsnavn i Bharat. Dessuten fikk eg iaktta gjennom screeningen at det er relativt få stedsnavn med klare germansk trekk. Man kan også finne stedsnavn som også forekommer i andre vest-europeiske land.
Det sier også seg selv at romaniseringen har hittil kun avslørt en brøkdel av stedsnavnene der ute. Man bør også ta i betraktning at arealer berørt av den indiske-pakistanske krigen, har mistet et stort antall toponymer men at disse kan delvis og i ukjent grad, gjenfinnes i britiske arkiver fra kolonitiden.
2. Skandinaviske språk som undergruppe av germanske språk?
- Nei. Som antydet ovenfor, er det derimot grunn til å undersøke om begge har utviklet seg parallelt allerede på den bharatiske halvøyen. At dette fortsatte videre med en viss grad av sammenblandinger etter ankomsten og bosettingene i Europa, er også sannsynlig. Dessuten vet man fortsatt lite om svært mange indiske språk. Indiske myndighetene og akademikerne har nok å undersøke. Derfor bør man vente med å endelig fastsette språkgrupper så lenge man ikke har bedre oversikt og innsikt i hva som finnes, fantes på det bharatiske halvøyen. Og det er såpass mye at det blir sikkert noen nye overraskelser der og. Selv myndighetene i Bharat satt for to-tre år siden, igang et kartprosjekt med samtlige offisielle språk! Og da eg tittet på det var det i sped begynnelsen og ubrukelig til mitt formål.
3. Baskisk = et skandinavisk språk/talemål?
- Eg kunne ha vært fristet til å si ja... Men selv om mange baskiske stedsnavn innehar en soleklar skandinavisk klang/påvirkning og er knyttet til landbruks-forhold/gjøremål, osv., er ikke dagens baskisk språk et godt vitnemål for det heller. I så fall måtte man ha studert om en mulig utvikling i selve språket for å finne flere mulige fellesdeler. Særlig jo nærmere man kommer Frankrike. På begge sidene av grensen, har det åpenbart vært begrenset forfransking/kastillanering. Således kan man finne en del norske/samiske patro.- og toponymer i tilnærmet opprinnelig stand. Grensen østover er meget tydelig og går ved Béarn. I Spania er det ikke så lett da Aragon provinsen, er betydelig fattigere i stedsnavn. I Katalonia kan man derimot finne igjen den samme trenden som i Baskerland. Problemstillingen er like aktuell og tilsvarende i Katalonia hvor flere stedsnavn kan knyttes til en mer sentral (nåværende Sverige) del av Skandinavia.
Det på en måte er det motsatte av serbo-kroatisk hvor mange vokaler er blitt "kannibalisert". I baskisk har eg fått intrykk av systematisert fjerning av noen konsonenter. Særlig de ledende. I flersyllabiske stedsnavn, har eg iakttatt at rotdelen settes ofte i første syllaben og at påbyggingen blir i andre delen og lettere å spore/knytte direkte til annet skandinavisk språk. Eg har selvsagt ikke studert slike forekomster i forhold til baskisk geografi og stedsnavns etymologi. Så dette bør taes med en klype salt.
