For et par bloggposter tilbake kunne man se hvordan Valljord i Sørfold er knyttet til Katalonia. I dag ser man fra nabolaget hvordan nok et nordlandsk sted er knyttet til Sør-Frankrike og det gamle Bearnlandet der kong Henrik III av Navarra holdt til, før foreningen men det franske kongeriket.
Det er flere steder som heter Forsan mellom Tosbotn i sør og Grytøya i nord. Og det er ingen overdrivelse i å påstå at Forsan er et typisk nordlandsk stedsnavn. Allikevel, er det kun ett som peker seg ut gjennom sitt gårdsnavn og bosetting. Nemlig Forsan i Østre-Steigen, som hørte til Hamarøy kommune for seksti år siden. Liggende vestenfor Innhavet langs sørkysten av Sagfjorden og på foten av den mektige Litlforra, var det lite som skulle tilsi at navnet havnet i Sør-Frankrike.
Og det sterke lyset i venstre nedredelen av bildet kommer fra Forsan mens Straumfjorden har en mer beskjeden belysning i midten, mellom fjellene.
Men slikt er det altså blitt. Ettersom navnet finnes ellers i Abu-Dhabi og i Texas, skjønte eg at det neppe var beduiner eller cow-boys som hadde flyttet til Béarn. Men nordmenn som søkte varmere strøk for seg selv og buskapet.
De Forsan som også skrives:
de Forsans, de Forsanz og de Forçant, er en fransk adelig slekt som lenge også eide en eiendom i kommunen
Gaas. litt lenger vest mot Dax. Selv midt i foie-gras landet, måtte eg melde på tidl. Twitter, at kommunenavnet er av norsk opphav og direkte knyttet til produktet så berømt i hele Frankrike, særlig i Juletiden (over 85% av franske husstander brukte foie-gras til Julen 2024).
Forsans ligger tett attmed det som tidligere var Frankrikes største landbasert gassfelt i Lacq.
Og et Forsans, sørvest i kommunen St-Martin de Seignanx, som ikke fremkommer av databasesøk. Men står fortsatt på stabskartene fra midten på 1800-tallet. Noen få oljebrønner i et radius på 6 km.
Altså Forsan er et sjeldent stedsnavn forbundet på fire steder med olje- og gassproduksjon.