Når Riis blir til digital risotto...

Denne gang dreier det seg om hvordan en eneste bokstav kan være avgjørende for å kunne gi stedsnavnet sitt noenlunde rette opphav. Åstedet er Google Earth og to fjelldaler i Friul, helt nordøst i Italia. Et område mer kjent for sine jordskjelv, enn for sine norske stedsnavn. Men skjelv blir det nok andre steder når det vil gå opp for italienere at i kommunen Ovaro i Deganodalen, finner man flere bygd spredt i fjellene derav tre av dem med noe som kan mistenkes for å være navn av norsk opphav.

Det ene vi skal holde oss til i dag er Liariis. Ja du las riktig. Et italiensk stedsnavn med dobbelvokalen ii er ikke det hyppigste i den delen av verden. Og det skal ikke mye til for å skjønne at her handler det om Lia + Riis som slo seg i hop eller Riis sin li, ovenfor Ovaro

Mistenkelig nok finner man også i hele Italia kun to steder son heter Rii. Begge også i Nord-Italia og kan forbindes med andre norske toponymiske spor i nærheten.

Det andre ligger i nabodalen i øst, Butdalen og kommunen Sutrio. Sentrum av Kærnen-området i Friul. Litt sør for Sutrio, finner man Noiariis, ifg det italienske offisielle kartet på Geoportale Nazionale. Dit  er det mye rot og mangler. Allikevel er søkemotoren grei selv om kartene kan virke mistenkelig gamle og dårlige (militæret styrer). Deter likevel ingen tvil at stedet Noia + Riis, altså Noiariis, ligger der den ligger. Og at det høyt sannsynlig betyr Nya Riis.

Så kommer Google Earth med alle sine algoritmer og ditto merkelige registreringer... 

Og der forsvant den ene i-en i Noiariis! Digital dysleksi er ikke noe eg har funnet på for moro skyld. Det har vært en kronisk del av min virkelighet i over tre tiår allerede.

Men tilbake til våre to stedsnavn med en felles rot, Riis. Ja den er også sjelden dit den kom fra, Norge.  Nærmere og aller mest sannsynlig fra den store klyngen av Riis-gårder ved Borgestad på Grenland. 

Ja, eg er klar over at Ris i Oslo, skrives også Riis. men eg kan ikke ta det med herinne når kartene viser Ris. Og at Google Earth fort kan mislede både stedsnavngranskere og lignende og lage unødvendig digital risotto...

Noen vil legge merke til Ovaro og Ovasta. Der rotten Ova, har sine norske røtter i og rundt Lunde i Telemark (ikke langt fra Grenland). Og eg ser en mulig sammenheng med en nokså tett forekomst av norske toponymer innerst i Val Resia, litt sørøst mot Slovenia-grensen. Med et slags bevis for strilbosetting på en av fjellgårdene.

Men det forhåpentligvis blir gjenstand for postering, neste år! 

Dindalens og Dallen, i Saint-Martin de Fenouillet (66)

Tre-fire mil vest for byen Perpignan i avsnittet 66, finner vi Saint-Martin de Fenouillet. En sørfransk kommune med all den døsighet man kan forvente og mange trange gater som egner seg best for elektriske sparkesykler eller bittesmå italienske fossilbiler...

Men denne kommune har et par hemmeligheter som forfedrene sørget for at disse ikke ble glemt. Den ene finner man vest, nesten på grensen til nabokommunen Fosse (ja der og den og) finner man en stor åker med navnet Le Pla d'en Dallen. (Dallens flaten, på norsk).

Dallen er også enestående i Norge som gårdsnavn. Det finner man i randen av Vennesla på Sørlandet.

Og den andre må man helt tilbake til Cassini draftet fra 1700-tallet for å finne anført Dindalens Succ. under Saint-Martin. 

Dindalen er også et norsk stedsnavn. Men fra Oppdal i Trøndelag. Og er sjeldnere enn Dallen. Ettersom eg ikke har undersøkt i andre kilder (franske kirkebøker) for å få bekreftet at Dindalen kan ha blitt brukt samtidig som antroponym (slektsnavn) Eg har en formening på hva succ betyr, men bør få det bekreftet før eg går ut med det.

Altså Saint-Martin de Fenouillet har et par toponymiske godbiter av norsk opphav, å by på.

Et par skandinaviske bosettinger i tjukkeste Frankrike: Crocq

Midt i Les Combrailles kulturlandsakpet, i tjukkeste fransk innland, finner man en mindre landsby som klamrer seg fast rundt en bratt ås, med to flotte eldre slottstårner og ei kirke attmed. Stedet heter Crocq. Gatene er trange. Husene gamle, med tildels tydelige tegn fra Middelalderen. 

Kilde: geoportail.gouv.fr

Men slottstårnene som gjenstår tyder på at det var et maktsentrum. Noe som gjenspeiler seg i mange bygdenavn rundt Crocq. De aller fleste Crocq i Frankrike kan forbindes med områder hvor betydelige skandinaviske bosettinger fant sted Nord-Frankrike, Normandie, Sør-Frankrike og to stykker i Creuse (23). Det andre Crocq i 23, ligger likesør for Eguzon, 87 km nordvest il luftlinje og var en gård som nå  ser ut til å ha blitt slått sammen med et annet bruk. 

Crocq eller Croc? 

På Cassini-draftet, er stedet referert som Croc. Og det er svært sannsynlig at navnet kommer fra det skandinaviske Krok. Som er veldig vanlig i både nåværende Sverige og Norge. Derimot finner man ikke formen Krokk som selvstendig stedsnavn, verken i Norge eller Sverige. 

Crocq i Creuse, har som den franske lokale sagn vil at bygda ble stiftet i 263 av Krokus fra Allemanerne, Altså en sannsynlig noe tidligere setting enn alle andre franske Crocq. Lokalsagnet kan være delvis riktig men det er mer sannsynlig at vedkommende het Krok og kom fra Skandinavia.

Aling, goteren som passet på Rhôneosen ved Middelhavet.

Alingsås er en mindre svensk by ligger langsmed Västre-Stambanan få mil øst for Göteborg. Det er også ei sikker bevitnelse på at det fantes en gott som het Aling. Og flere Alingsås er det i Sør-Sverige. Derimot må man lenger østover til skogskledde åser mellom Norr- og Söderköping for å finne Sveriges eneste Alingsbo. 

                                

På norsk side av riksgrensen, finner man Norges eneste stedsnavn direkte knyttet til Aling. I Aremark kommune.

Og så må man helt til Vest-Provence og noen få kilometre sør for byen Arles for å finne ei større gård som utvilsomt bærer navnet til goteren Aling. Gården ligger flere hundre meter unna Rhônefloden på dens venstre side. Og nå to - tre mil fra Middelhavet. Men man bør ikke utelukke at den lå adskillig nærmere i merovingertiden og kanskje litt tidligere etter Romerikets fall. Alingstårnet vitner kanskje også at gården var befestet og hadde som så mange andre en viss forsvarsmessig rolle mot seilende og roende trusler som kom sjøveien med hensikt om å seile opp den mektige floden.